Vår kjære Bjørn Ivar gikk stille bort natt til 21.12.23 mens jeg, hans kone, satt hos ham. Han sovnet som vanlig om kvelden seks dager før, og våknet ikke igjen, men gled dypere og dypere inn i søvnen og tilslutt døden. Alle barna våre kom og satt ved sykeleiet, og vi fikk dele noen spesielle dager.
Han var syk med Lewy-legeme-sykdom i flere år, og kunne ikke lenger snakke forståelig, gå eller spise selv. Bildet er fra 75-års-dagen i fjor, han hadde da vært på sykehjemmet i tre måneder, og sitter i rullestol. Han kunne ikke takke for festen, men han var tydelig fornøyd og takknemlig.
Vår kjære Bjørn Ivar gikk stille bort natt til 21.12.23 mens jeg, hans kone, satt hos ham. Han sovnet som vanlig om kvelden seks dager før, og våknet ikke igjen, men gled dypere og dypere inn i søvnen og tilslutt døden. Alle barna våre kom og satt ved sykeleiet, og vi fikk dele noen spesielle dager.
Han var syk med Lewy-legeme-sykdom i flere år, og kunne ikke lenger snakke forståelig, gå eller spise selv. Bildet er fra 75-års-dagen i fjor, han hadde da vært på sykehjemmet i tre måneder, og sitter i rullestol. Han kunne ikke takke for festen, men han var tydelig fornøyd og takknemlig.
Vår kjære Bjørn Ivar gikk stille bort natt til 21.12.23 mens jeg, hans kone, satt hos ham. Han sovnet som vanlig om kvelden seks dager før, og våknet ikke igjen, men gled dypere og dypere inn i søvnen og tilslutt døden. Alle barna våre kom og satt ved sykeleiet, og vi fikk dele noen spesielle dager.
Han var syk med Lewy-legeme-sykdom i flere år, og kunne ikke lenger snakke forståelig, gå eller spise selv. Bildet er fra 75-års-dagen i fjor, han hadde da vært på sykehjemmet i tre måneder, og sitter i rullestol. Han kunne ikke takke for festen, men han var tydelig fornøyd og takknemlig.
Vår kjære Bjørn Ivar gikk stille bort natt til 21.12.23 mens jeg, hans kone, satt hos ham. Han sovnet som vanlig om kvelden seks dager før, og våknet ikke igjen, men gled dypere og dypere inn i søvnen og tilslutt døden. Alle barna våre kom og satt ved sykeleiet, og vi fikk dele noen spesielle dager.
Han var syk med Lewy-legeme-sykdom i flere år, og kunne ikke lenger snakke forståelig, gå eller spise selv. Bildet er fra 75-års-dagen i fjor, han hadde da vært på sykehjemmet i tre måneder, og sitter i rullestol. Han kunne ikke takke for festen, men han var tydelig fornøyd og takknemlig.
Bjørn Ivar var en god kollega da han var sokneprest i Ankenes. En stødig kar og prest med solid ankerfeste i Guds ord og omsorg for mennesker og deres frelse. Guds fred i sorgen til Liv og hele familien. Hilser med 1. Kor 15., 55+57 Død, hvor er din brodd, død hvor er din seier Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Takk for gode minner både fra Narvik kammerkor og fra Nordreisa. 🙏 På gjensyn! 💕
"Jeg vet meg en søvn i Jesu navn.
Den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmelrik
og sorgene sine glemmer."
Fred over ditt gode minne. Anja Lindegård 2024-01-03
Annhild Aadland
2024-01-03
Mitt siste sterke minne av Bjørn Ivar var fra et misjonsstevne i Finnsnes kirke. Hans siste hilsen var: "Glem ikke Bangladesh!" En Guds tjener er hentet heim!